Velkommen til fest i Budapest!

For noen uker siden skrev jeg min artikkel «Takk til Jesus og til Jesus Revolution.» Siden det er de siste episodene av «Frelst» også blitt vist på VGTV og i tillegg har det vært mange innlegg og kommentarer i debatten som har fulgt i etterkant av hver episode. Her kommer mine siste tanker!

Jeg kan jo starte med å si at jeg fremdeles står 100% fast ved min opplevelse om at jeg hadde det bra og er utrolig takknemlig for min tid i Jesus Revolution. Det er det ingen tvil om og det er en tid jeg ikke ville vært foruten. Og det er jo morsomt at når jeg tenker på folk som har skrevet innlegg og kommentarer til debatten på Facebook og andre steder som hovedpersonen Rut Helen, Synnøve og Danjal, Elin, Hans Eskil,  Malle og lignende (dere vet hvem dere er) så er det bare flotte minner om herlige mennesker som dukker opp i mitt indre, og det er av den grunn jeg med stor glede inviterer alle fra Jesus Revolution i denne perioden som kjenner meg litt eller bedre enn litt som kommer til Budapest på besøk. Hadde vært utrolig hyggelig å ha dere på besøk! Så kom, kom, kom! Uansett om du er takknamelig for tida di i Jesus Revolution eller ikke hadde det vært utrolig hyggelig å slå av en prat om du legger av et besøk til Ungarns fantastiske hovedstad!

Tanker om frelst
Velkommen til Budapest

Om intensjonen er god

Jeg har tenkt masse på hele Frelst serien mens den ble vist, og jeg føler meg egentlig overbevist om at Rut Helen sine intensjoner med det hele har vært gode! Og personlig så føler jeg at jeg ikke har blitt fattigere av å se på, men heller har fått opp øynene mine for masse som er greit å være oppmerksom på. Samtidig er jeg overbevist om at Jesus Revolution ledet av Stephan og Anne Christiansen sine intensjoner har vært minst like gode hele veien, men som Stephan også henviser til i sin artikkel i Vårt Land fra 2008 «Vi har tatt lærdom av de ti årene som ligger bak oss, og jeg vil på det sterkeste beklage til den som har opplevd at det ble for mye: Tilgi oss vår umodenhet! Visdommen sto ikke alltid i forhold til ambisjonsnivået. Vi har gjort så godt vi har kunnet, men det har ikke alltid vært nok. Jeg håper og tror at den som kjenner oss, vet at det er en ting som har drevet oss: nøden for at mennesker skulle få møte Jesus.»

Ut i fra dette er det helt klart at når de ser seg tilbake på pioneer tiden i Jesus Revolution er det en god del ting de ville ha gjort annerledes og her ber de også om unnskyldning for det. Samtidig er det mange som hadde forventet mer når Stephan Christiansen først uttalte seg på ny i etterkant av siste episode av Frelst i sitt svar og kommentar på det hele. Selv er det nok noen setninger jeg ville vært foruten om jeg hadde skrevet og noen setninger jeg ville ha inkludert som ikke var med. Men, heldigvis var det ikke meg hele verden ventet et svar fra…

Selvransaking, ikke forsvar

Det er to ting jeg allikevel vil legge vekt på som jeg synes selv er litt viktig i etterkant av det hele. Det første er det Kent Andersen skriver på sin Facebook profil i etterkant av serien: «For meg så har de siste ukenes artikler i VG, først og fremst satt i gang selvransakning, ikke behov av å forsvare…» Det føler jeg selv også! Jeg har tenkt masse på alt som har skjedd, fulgt debatten og lest opplevelser fra forskjellige mennesker som har vært involvert, og først og fremst har jeg sett på dette som noe jeg kan lære av og som også får meg til å stille spørsmål til meg selv. Forhåpentligvis vil dette også hjelpe meg slik at jeg kan bli en bedre kristen pappa og kristen leder selv!

Det var i fjerde episode av Frelst at Rut Helen henviser til et bønnemøte der man måtte be Gud om tilgivelse for dårlige holdninger på «Jesushuset.» Jeg tror ikke jeg var der selv, men om dette tenker jeg to ting: Vi har ofte i karismatiske sammenhenger vært for raske til å be, i stedet for å kunne ha dype og gode samtaler om utfordringer, vanskeligheter og uenigheter. I andre sammenhenger snakker man om alt mulig, men dropper bønnen. Løsningen ligger vel et sted midt i mellom tror jeg.

La oss leve drømmen videre

Det er lett å kristisere alt det som skjedde i Jesus Revolution. Men, drømmen om å forkynne evangeliet er ikke noe som ble født med Jesus Revolution, men med misjonsbefalingen. Den er det ikke noe galt med. Så jeg håper at drømmen om at Norges, Europas og verdens befolkning skal få høre de gode nyhetene om en frelser som lever, som ble født i Betlehem, døde i Jerusalem og som stod opp fra de døde og lever i dag skal få leve sterkt videre. La ikke vonde opplevelser holde oss tilbake, men la Gud få lege sårene og snu dem til styrker slik at vi kan fortsette misjonen der vi er i dag med mer visdom enn vi en gang gjorde. Slik kan vi også hjelpe andre ungdommer som ønsker å forkynne evangeliet til verden med samme entusiasme som vi en gang hadde (og forhåpentligvis har den dag i dag)!

Det er ikke ekstremt å leve for Jesus

Jeg vet ikke om jeg har følt det riktig, men la meg presisere: Det er ikke ekstremt å leve for Jesus. Det er et veldig fokus i VGTV serien på min vilje og på Guds vilje. Hvilken vilje er viktigst? Serien får det til å virke helt ekstremt å sette Guds vilje framfor min egen.

Handler ikke Guds kjærlighet om nettopp det at han elsket meg så høyt at han lot Jesus dø for nettopp meg? For han elsker meg! Å gi mitt liv til Jesus handler om å finne livet! Det er designeren bak en oppfinnelse som kjenner den og som vet hvordan den skal brukes og hvordan man kan utnytte dens funksjoner til det fulle. Gud kjenner oss, han har skapt oss og han kjenner våre talenter og gaver! Jeg mister ikke meg selv ved å følge Jesus, men jeg finner meg selv i ham!

Velkommen til fest i Budapest

Da er det bare igjen med å konludere med at du er invitert på fest i Budapest. Om du liker det jeg skriver, er totalt uenig eller synes det var noen gode tanker bryr jeg meg ikke om, men om du kjenner meg fra Jesus Revolution i denne perioden er det bare å ta kontakt når du kommer til Budapest og så slår vi av en prat! Kanskje jeg kan by på byens beste gulasj suppe når du/dere kommer?

 

4 Comments

Legg inn en kommentar